Slik bruker Erik jordprøver til å optimalisere driften
22. oktober 2025. - Jord
For mange bønder er jordprøver noe man tar fordi man må. For Erik Wetlesen er det et verktøy han bruker aktivt og ofte.
Gjennom tett samarbeid med Jordplan og Eurofins, og med hjelp fra prøvetaker Morten Bråthen, har han skapt et system der teknologi, kunnskap og data gir bedre utnyttelse av jorda. Resultatene lar ikke vente på seg.
– Vi kalker mye mer nå enn vi gjorde før – og ser effekten med en gang, sier Erik, som driver med korn, oljevekster og åkerbønner på 1600 mål i Ås.
Fra plikt til presisjon
Ifølge regelverket skal bønder ta jordprøver minimum hvert åttende år. Hensikten er å dokumentere at man holder jorda i hevd. Men for Erik er det bare et minimumskrav.
– Vi tar jordprøver hvert 4 år på våre arealer og har hatt 2 år mellom prøvene på noen skifter, der det er store mangler. Særlig på nye arealer er det viktig å få oversikt og gjøre justeringer så fort som mulig. Vi vil få PH og næringsstatus opp på ønsket nivå og da må vi vite hva som faktisk foregår i bakken.
Resultatene fra prøvene brukes til å lage såkalte tildelingsfiler som legges rett inn i kalkvogna. Dermed kalkes det med variabel mengde, presist tilpasset hvert felt.
– Vi ser at pH faller fortere enn før. Derfor kalker vi tettere – og med bedre kontroll, sier han.
Slik tas prøvene: 50 000 mål i året
Dagen vi besøker gården, er Morten Bråthen på plass med UTV-en. Han tar prøver koordinatbasert, med utgangspunkt i GPS-punkter som Erik selv har definert i Jordplan.
Det krever planlegging og faglig forståelse, forklarer Bråthen, som tar prøver på mellom 40 000 og 50 000 mål hvert år.
– Vi kjører i sirkel rundt hvert punkt, cirka 10 meter i diameter, og tar 15–17 stikk. Det blir én prøve.
Fordelen med hyppigere prøvetaking er åpenbar:
– Du unngår overraskelser. Du vet hva som skjer i jorda – og hvor. Det gir bonden et mye bedre beslutningsgrunnlag, sier Bråthen.
Fra jord til innsikt
Alle prøvene sendes til Eurofins for kjemisk analyse. Der starter en helautomatisert prosess med tørking, måling, ekstraksjoner og vurdering av verdier. Martin Opsanger i Eurofins forteller at resultatene aldri bare sendes rett ut.
– Vi validerer prøvene faglig før de går videre. Vi ser blant annet på om pH og kalsium samsvarer, om vekten stemmer med jordtype – alt for å sikre kvaliteten.
VALIDERER NØYAKTIG: Martin forklarer prosessen fra prøvene tas til bonden får svar. En del av prosessen er nøye validering, for å sørge for riktige resultater.
Han legger ikke skjul på at vær og klima påvirker resultatene. Under tørken i 2024 så de store utslag:
– Mange bønder brukte jordprøver som var seks år gamle, men tørken hadde endret jorda drastisk. Da stemmer ikke gamle data med virkeligheten.
Teknologien gir mer enn kontroll
Gjennom verktøy som Jordplan får Erik bedre oversikt og mer fleksibilitet.
– Før gjorde vi som generasjonene før oss. Nå bruker vi data til å lage egne planer og justere underveis. Det gir mer kontroll og bedre resultater, sier han.
NY TEKNOLOGI: Erik forklarer at han bruker data til å lage egne planer og justere underveis
Samarbeidet mellom prøvetaking, analyse og digitalt planleggingsverktøy gir også tydelige utslag i økonomien.
– Når du vet hva jorda trenger, trenger du ikke overgjødsle. Og du unngår å sløse med kalk. Det er bra for miljøet og bra for lommeboka.
Opsanger i Eurofins ser tydelig hvordan landbruket er i ferd med å bli mer presist og datadrevet.
– Vi har begynt å bruke teknologi som gir oss enda mer innsikt uten kjemisk behandling. Det er utrolig hvor mye informasjon vi kan hente ut fra én jordprøve i dag.
Han understreker likevel at erfaring og menneskelig vurdering fortsatt er avgjørende:
– Jord er levende. Du kan ikke sette to streker under svaret. Men data hjelper bonden til å ta bedre beslutninger og tilpasse seg raskere.
PRØVEN ER KLAR: Når Morten er ferdig med den fysiske prøvetakingen blir prøven lagt i en slik QR-kode-boks.
Et glimt av fremtiden
For bonden Erik Vetlesen er det aldri snakk om å drive med jordprøver fordi han må.
– Jeg gjør det fordi det lønner seg. Vi ser bedre avlinger, jevnere åker og bedre jordhelse. Og så hjelper det jo at jeg elsker det jeg driver med.
Tekst og foto: Amedia Innholdsbyrå
