Hjort trenger også godt grovfôr

Hjort er en gresseter hvor grovfôr utgjør hovedvekten av dietten. For god helse, velferd og produksjon er det viktig med kjennskap til kvaliteten på fôret som tildeles dyra. Grovfôranalyser kan derfor være en god investering.

Oppdrett av hjort for kjøttproduksjon er en realtivt ny næring i Norge, og de første oppdretterne startet opp på midten av 80-tallet. Det oppdrettes først og fremst kronhjort, men også noe dåhjort her i landet. Hjortedyr er drøvtyggere som kjennetegnes av en mage delt i fire avsnitt. I de første mageavsnittene foregår det mikrobiell nedbrytning av fiber. Godt grovfôr av rett kvalitet vil bidra til en heldig mikrobesammensetning og dermed også en godt vommiljø. Dette bidrar til god helse og produksjon hos dyra. I Norge går hjorten gjerne i store hegn hvor de beiter på sommeren og fôres med konservert gressensilage om vinteren. Hjorten er i tillegg god på å holde kulturlandskapet nede, da de gjerne beiter på busker og kratt. Det brukes lite tilleggsfôr i næringen, men mineraltilskudd er ofte nødvendig. 

Analyse av næringsinnhold i grovfôr

Et optimalt fôrinntak med nok fordøyelig fiber er avgjørende for god helse, velferd og produksjon hos hjorten. En analyse av næringsinnholdet gir deg kjennskap til grunnleggende næringsstoff som energi-, protein- og fiberinnhold i grovfôret.

Den totale mengde fiber omtales på analysebeviset som NDF, og NDF-innholdet øker med gressets alder. Samtidig vil stadig mer NDF binde seg til lignin og bli ufordøyelig. Dette gjør at energiinnholdet (FEm) i grovfôret synker. Blir NDF for høyt vil passasjehastigheten i vomma gå ned og dyra kan få problemer med å spise nok til å dekke næringsbehovet. Samtidig er det heller ikke heldig med et for lavt innhold av NDF, da dette øker faren for ubalanse i vommas mikrobielle sammensetningen. Det skal merkes at dyr i vekst og laktasjon, samt dyr i slutten av drektigheten, har et høyere energibehov enn dyr som bare behøver vedlikeholdsfôring. Dyr med høyere energibehov kan med fordel få et grovfôr med høyere fordøyelighet.

Drøvtyggere bryter ned det meste av fôrproteinet i vomma. Samtidig bygges det opp mikrobielt protein i samme mageavsnitt. For at denne prosessen skal bli optimal, må det være nok energi tilgjengelig for vommikrobene. Balansen mellom protein inn i vom og protein ut av vom kalles PBV. Hos drøvtyyggere ønskes PBV rundt 0 i starten av laktasjon. Utenom laktasjon og senere i laktasjon kan PBV være negativ. Nedre grense til sau, som er naturlig å sammenlikne med hjort, ligger omkring –20 i den totale rasjonen. Både mikrobielt protein og bypassprotein tas med videre til tynntarmen. Bypassprotein vil si det fôrproteinet som ikke er brutt ned i vomma.

Mengde protein tatt med til tarm kalles AAT (aminosyrer absorbert i tarm), og hos drøvtyggere består denne av omkring 60 til 80 % mikrobielt protein. I den totale fôrrasjonen til en drøvtygger som hjort, ønskes AAT i g/FEm å være 95-100 ved fostervekst og laktasjon, 80 til vedlikehold og 70-100 til vekst (eldre dyr har et lavere behov enn yngre).

Mineralbalansen er viktig

Mineraler er den uorganiske delen av fôret og deles inn i makro-og mikromineraler. Kroppen har et større behov for makromineraler enn mikromineraler/sporstoffer, men mikromineralene er vel så viktige å tilføre i rett mengde.

De livsnødvendige mineralene kalles essensielle og må tilføres gjennom dietten. Grunnen er at kroppen ikke kan produsere disse selv. Vi ønsker til enhver tid å tilføre dyrene en optimal mengde av de ulike mineralene. For lite av et mineral over tid, kan medføre mangelsykdommer. For mye av et mineral, kan gi forgiftning.

Ulike dyreslag har ulikt mineralbehov. Det er derfor viktig å bruke et mineraltilskudd tilpasset hjort. Oppdrettshjort ser ut til å være spesielt utsatt for kobbermangel, og sykdommen enzootisk ataksi sees gjerne i sammenheng med dette. Andre tegn på kobbermangel er leddbetennelse, redusert tilvekst, avmagring og diare.

Ulike mineraler virker sammen og kan hemme eller øke opptak og/eller effekt av andre mineraler. Om et mineral hemmer effekten av et annet, kalles disse antagonister. I ernæring hos drøvtygger er kobber og molybden velkjente antagonister, og hjort er ikke et unntak. Optimalt i den totale rasjonen skal forhold mellom kobber og molybden ligge mellom 4:1 og 6:1. Er forholdstallet lavere, øker faren for kobbermangel. Er forholdstall høyere, øker faren for forgiftning.

Selen er et mineral det er lite av i norsk grovfôr og mangel kan svekke hjortens immunforsvar, samt føre til myopati (hvit hjertemuskel). Hjorten vil også være mer følsom for stress ved mangel på selen. Veien mellom behov og forgiftning er kort, og det er derfor viktig å ikke fôre ukritisk med dette mineralet.

Kobolt er nødvendig for syntese av vitamin B12 i vomma, og er i seg selv lite giftig ved moderat overdosering. For en god vomfunksjon kreves en jevnlig tilførsel av kobolt og fordøyelig fiber gjennom fôret. Typiske symptomer på koboltmangel er vekttap, avmagring og utrivelige dyr. For øvrig ser det ut til at hjort kan klare seg på relativt lave koboltnivåer.

Gjødsling

Grovfôret påvirkes av hvordan enga gjødsles. En gjødslingsplan baserer seg på jordanalyser, samt analyse av eventuell husdyrgjødsel. Kombineres dette med en grovfôranalyse vil dette kunne gi et klarer bilde på hva man eventuelt bør fokusere på eller gjøre annerledes neste år.

Eurofins Agro har utviklet N-indeks og S-indeks. Begge disse får du med om du bestiller næringsinnhold med mineraler på gressensilge av vanlig eng. N-indeks sett i sammenheng med fôrets proteininnhold, vil gi en indikasjon på om høstetidspunkt og/eller tilførsel av nitrogengjødsel har vært optimal. S-indeks forteller deg i hvilke grad gresset har klart å utnytte svovel fra jordsmonnet gjennom vekstsesongen. Bak denne verdien ligger ikke bare innhold av svovel i gresset, men også mengde protein og celleveggstoff. 

Hygienisk kvalitet

Fôrkvalitet er mye mer enn næringsinnhold. Et grovfôr som i utgangspunktet har en god næringsverdi, kan være mindre egnet som dyrefôr grunnet dårlig hygienisk kvalitet. Et slikt fôr vil ikke bare kunne gi et redusert fôropptak, men i mange tilfeller også være direkte helseskadelig. Dette gjelder spesielt til drektige dyr.

Den hygienisk kvalitet i fôret betegner forkomsten av mugg, bakterier, sporer og gjærsopp. Disse mikroorganismene finnes naturlig i miljøet rundt oss, og er avhengig av blant annet fuktighet og, som oftest, luft for å formere seg. Selv et grovfôr av god kvalitet vil ikke være helt fritt for uønskede mikroorganismer. Det er derfor viktig med god håndtering, både under produksjon og lagring, for et vellykket sluttresultat. 

Analyser fra Eurofins Agro

Hos Eurofins Agro tilbyr vi alle de analysene du behøver for å sikre en optmimal fôring av hjort. Både innen næringsinnhold, mineraler og hygienisk kvalitet av grovfôret. Kombinerer du vår standard eller proffpakke med en jordanalyse, vil dette også hjelpe deg med en optimal gjødsling av enga.