Konserveringsindeks

Godt surfôr er grunnlaget for en effektiv melkeproduksjon. I år med godt grovfôr, kan grovfôret dekke en større del av dyrenes behov, og på den måten bidra til å redusere kraftfôrbehovet og dermed fôrkostnadene. God konservering av fôret er viktig for å utnytte grovfôret best mulig.

Hvor vellykket grovfôret er konservert påvirker både holdbarhet, smakelighet og næringsverdi i fôret. Konserveringen har også avgjørende betydning for hvor stor risikoen er for vekst av skadelig sopp eller bakterier i fôret. Konserveringsindeksen fra Eurofins Agro gir en god indikasjon på hvor godt fôret ditt er konservert, og hvor lagringsstabiltfôret ditt er.

Melkesyre

Melkesyrebakteriene er den viktigste bidragsyteren til god konservering av grovfôret. Disse bakteriene omdanner sukker til melkesyre på en effektiv måte som gir minst mulig næringstap. Melkesyra sørger en rask senking av pH. Når pH-verdien er lav nok, utvikles det en likevekt, og bakterieveksten stopper opp. Melkesyrebakteriene trives godt i et oksygenfritt miljø, og det er derfor avgjørende at siloen forsegles så den blir helt tett. Dersom forholdene for melkesyrebakterien ikke er optimale, er det fare for at andre, uønskede bakterier får en mulighet til å formere seg. Et eksempel på slike uønskede bakterier er smørsyrebakterier. Vekst av smørsyrebakterier øker risikoen for varmgang, og gir med det redusert næringsverdi i fôret.

Konserveringsindeksen

Konserveringsindeksen fra Eurofins Agro oppgis på en skala fra 0 til 100, der målet er å få en verdi over 80. Indeksen inneholder informasjon om ensileringsmetoden din og gir deg en god indikasjon på om det du gjør er bra. Er fôret først dårlig konservert, er det lite å gjøre i ettertid. Konserveringsindeksen kan brukes som et verktøy til å vurdere hvilket fôr som skal brukes til hvilke dyregrupper. Det handler om å sikre en best mulig utnyttelse av de fôrressursene en har til rådgivhet.

 Konserveringsindeks oppgis på en skala fra 0 til 100. Målet er å få en verdi over 80.
 

God konservering

Konservering av grasurfôr avhenger av den grasmassen man har i utgangspunktet. Den endelige kvaliteten på surfôret påvirkes også av værforholdene, høsteprosessen, høstetidspunkt, komprimering av fôrmassene, godt og lufttett dekke, samt valg av ensileringsmiddel. Næringsinholdet i graset har også betydning for ensileringsprosessen. Fôr med mye kløver, eller generelt næringsfattig fôr, er vanskeligere å ensilere. God tilgang på sukker i graset er positivt, da dette forbrukes i ensileringsprosessen.

Passe fortørking

Både for vått og for tørt fôr byr på utfordringer. Jo tørrere fôret er, jo vanskeligere er det å komprimere skikkelig. Konsekvensen blir ofte at tørre fôrmasser inneholder mye luft (oksygen). De ønskede melkesyrebakteriene trives dårlig i luft og i tørt miljø, og vil under slike forhold bruke lenger tid eller ha vanskeligere for å få igang melkesyregjæringa. Det resulterer i at det tar lengre tid før surfôret er stabilt. Tilgang på luft (oksygen) og mangel på vann er to viktige punkter som forårsaker at tørt fôr ensileres saktere enn fuktigere fôr, og dermed er mer utsatt for varmgang. Sørg derfor for at fôret ikke fortørker for lenge, og at det er nok fuktighet igjen til en god ensileringsprosess.

Vått fôr kan resultere i for sterk gjæring. Det kan også resultere i for mye ammoniakk i fôret, noe som øker pH og kan medføre feilgjæring med mye eddiksyre som resultat.

Velg ensileringsmidler bevisst

Bruk av ensileringsmiddel er en god hjelper til å få igang ønsket gjæringsprosess. Det finnes mange ulike ensileringsmidler tilpasset ulikt tørrstoffinnhold i graset. Velg ensileringsmiddel tilpasset det graset du har og bruk de mengdene som anbefales

Hjelpsomme indekser fra Eurofins Agro

Eurofins Agro tilbyr to ulike indekser som har med fôrets stabilitet og kvalitet å gjøre; konserveringsindeks og varmgangsindeks. Mens konserveringsindeksen gir en oversikt over hvor godt fôret er konservert, og dermed hvor stabilt fôret er under plastikken i perioden frem til fôret skal brukes, gir varmgangsindeksen en verdi på i hvilken grad fôret er i risikosonen for varmgang når siloen åpnes og fôret igjen kommer i kontakt med luft. Disse to indeksene inngår i analysepakkene Basis, Standard og Proff til drøvtygger.

I tillegg har Eurofins Agro utviklet N-indeks og S- indeks, som inngår i pakkene Standard og Proff. Disse indeksene hjelper deg å vurdere årets grovfôr i et gjødslingsperspektiv, der spesielt nitrogen- og svovelgjødslingen settes under lupen.

Uttaksbeskrivelse høy og høyensilage

Løst høy

Ta ut en god neve her og der i partiet. Legg prøven i plastpose (minimum 6 liter). Posen bør være godt stappet for at vi skal få nok prøvemateriale.

Presset høy/høyensilage

Når høyet er presset er det viktig å åpne firkant/rundballene før prøveuttak. En bør åpne flere baller for å få en representativ prøve. Ta en god neve på flere steder. Pass på å ikke dra ut høy fra pressede baller. Da blir bladverket igjen inne i ballen, og prøven vil inneholde mer stengel og mindre bladverk enn fôret egentlig gjør. Siden blad og stengel har forskjellig næringsverdi, vil det også påvirke analyseresultatet.


Det er også mulig å ta ut prøver med prøvebor.

Uttaksbeskrivelse surfôr og ensilage

For å sikre en mest mulig representativ prøve anbefales det å bruke prøvebor på denne typen fôr.

Uttak fra rundball

Ta 2-3 stikk i 2-3 ulike rundballer fra samme parti, og bland dette sammen til en prøve. Det er også mulig å ta ut en prøve uten prøvebor. Dette gjøres ved å ta ut en delprøve ved åpning av rundballen som fryses ned så den bevares best mulig. Ved åpning av en ny rundball tas det så ut en ny delprøve som kan blandes sammen med den fryste delprøven. Dette gjøres med flere rundballer fra samme parti for å få en representativ prøve.

Uttak fra tårn- eller plansilo

Ved prøveuttak av fôr fra tårn/plansilo bør det tas ut 5-7 stikk med prøvebor forskjellige steder i siloen. Bruk av prøvebor gir anledning til å bore et godt stykke ned gjennom silomassen slik at en får med fôr fra flere lag i siloen. Bland fôret i ei bøtte og ta ut prøven fra bøtta. Uten prøvebor kan en ta bort det aller øverste laget, for så å ta en neve her og der rundt i siloen. Det kan også her være en fordel å ta ut prøve over flere dager eller ta ut delprøver både før og etter uttak fra siloen.

Uttaksbeskrivelse gras

Gras til rundball

Ta gras fra strengen på jordet like før pressing av rundballene. Ta gras fra både underside og overside av strengen. Ekstra godt prøveuttak får en ved bruk av prøvebor i flere rundballer før innpakking.

Gras til tårn/plansilo

Ta en neve fra hvert lass omtrent midt i den aktuelle slåtten. Samle delprøvene i en plastpose som lukkes mellom hvert uttak for å unngå at prøven tørker. Bland prøven godt og ta ut en endelig prøve av denne blandinga ved dagens slutt. Prøveuttak kan også gå over flere dager, da må en fryse ned mindre prøver fra hver dag og samle dem til en fullstendig prøve før innsending.

Gras fra jordet

Bruk en saks og klipp av en neve gress ved hvert tiende skritt. Dette gjøres på tvers av enga. Fyll opp en god bøtte og bland godt. Av dette tas det ut minimum 500 gram for innsending til laboratoriet. Dette pakkes inn i en tett plastpose.
 

Prøvemengde for grovfôranalyser

Hvis du skal analysere både næringsinnhold i fôret og den hygieniske kvaliteten så sender du to separate prøver i ulike poser. Selve bestillingen kan du gjøre på et skjema. Prøveposene må da sendes inn i samme konvolutt/pakke.

Mengden prøve laboratoriet trenger av hver prøve avhenger av hvilke analysepakker du bestiller. Se tabellen nedenfor for oppgitt mengde.

Les mer

Emballasje

Alle prøver bør sendes inn i lufttett emballasje for å unngå at prøven eksponeres for luft. Lufttilgang kan påvirke både tørrstoffnivået i prøven og prøvens generelle kvalitet. Eurofins Agro har gratis prøveposer og svarsendingskonvolutter som kan hentes hos de fleste anleggene til Felleskjøpet og Norgesfôr, samt en rekke andre steder i landet.

(insert button lenke til hentesteder for emballasje)

Innsending av grovfôrprøver

Alle grovfôrprøver skal sendes inn i tett plastpose for at prøven skal beholde sin opprinnelige kvalitet, og for å unngå at tørrstoffinnholdet i prøven endrer seg. Plastposen bør være gjennomsiktig, slik at vi kan se og vurdere prøven før videre behandling. Dersom prøven er våt og ikke sendes inn umiddelbart etter uttak, bør den fryses ned og sendes i frossen tilstand.

Postlegg prøvene mandag til onsdag for at de ikke skal bli liggende i posten over helgen.

Et bestillingsskjema fylles ut for hver enkelt prøve, og legges sammen med prøveposen(e) ved innsending. Legg gjerne skjemaet i en plastmappe eller plastpose så det ikke blir vått og ødelagt om det sendes sammen med frossen prøve. 

Bestillingsskjema

Les mer