Næringsinnhold i grovfôr til drøvtyggere

Grovfôr er hovedbestanddelen i en drøvtyggers fôrrasjon. Først når en kjenner næringsinnholdet i grovfôret kan en optimere fôrrasjonen best mulig i forhold til dyrets behov gjennom å tilpasse både grovfôrmengde, kraftfôrmengde og type kraftfôr i rasjonen. Analysene gir et godt grunnlag for optimal fordeling av de fôrressursene som finnes på gården, med tanke på dyras vekslende behov gjennom produksjonssyklusen. Et viktig supplement til næringsanalysene er å analysere grovfôret for innhold av mineraler.

Grovfôrkvaliteten påvirkes blant annet av botanisk sammensetning, klimatiske forhold, jordsmonn, gjødsling, høstetidspunkt, høstemetode, konservering og lagring av fôret. Gjæringskvaliteten sier noe om hvor vellykket ensileringsprosessen har vært. Det er viktig, særlig i ensilage med lavt tørrstoffinnhold. Gjæringskvaliteten har blant annet betydning for dyras fôropptak og grovfôrets lagringsstabilitet.

I denne veilederen får du en oversikt og forklaring på analyseresultater du får på analyserapporten fra Eurofins Agro. Analyseresultatene på grovfôr til drøvtygger kan brukes både til melkeku, kjøttfe, sau og geit. Trenger du fôringsrådgiving finnes det flere rådgivingstjenester du kan kontakte.

Analyserte verdier

Tørrstoff (TS)

Tørrstoff (TS) er den delen av fôret som ikke er vann. Det er i tørrstoffet all næringen sitter, og analyserte verdier blir hovedsakelig oppgitt i TS. Tørrstoffinnholdet påvirker blant annet fôropptaket, lagrinsstabilitet i høy og ensileringsprosessen ved produksjon av surfôr. Eurofins Agro analyserer tørrstoff ut fra NorFor-metoden ved 60oC.

Fett

Fett er opplagsnæring for planter og dyr. Innhold og sammensetning av fett i gress blir påvirket av faktorer som blant annet gressart og vekststadiet ved høsting. Gjødsling med nitrogen, tørking og ensilering kan også påvirke fettinnholdet i gresset. Derfor vil fettinnholdet variere mellom ulike typer grovfôr, som for eksempel surfôr og høy. Gjennomsnittlig innhold av fett i grovfôr ligger på 12-40 g/kg TS. I grovfôr analyseres det for råfett.

OMD

Tørrstoffet består av organisk materiale og uorganisk materiale (aske). OMD er den fordøyelige delen av det organiske materialet, og det er dette dyret kan nyttiggjøre seg som energikilde. 

Protein

Grovfôret er en viktig kilde til protein i fôrrasjonen. Innholdet av protein avhenger blant annet av høstetidspunkt, klima, gjødsling og botanisk sammensetning. Frøblandinger med kløver vil ha et høyere proteininnhold enn rene gressblandinger. I grovfôr analyseres det for råprotein.

Løselig protein

Løselig protein løser seg raskt opp i vomma, og består av peptider, frie aminosyrer og ikke-amino nitrogen. Mengden løselig protein stiger ved økende innhold av råprotein og redusert innhold av NDF. Ved ensilering skjer det en nedbryting av protein, noe som øker andelen løselig protein. En rask pH-senking vil kunne redusere denne nedbrytingen, og dermed redusere andelen løselig protein i det ferdig ensilerte fôret.

Nitrat

Hos Eurofins blir nitrat analysert som NO3-. Nitrat er et viktig næringsstoff for plantene. Til dyr vil derimot nitrat være giftig i større mengder. Overstiger innholdet av Nitrat 7,5 gram nitrat/kg TS ansees det å gi en forgiftingsfare hos drøvtygger. Nitrat blir omdannet til nitritt i vomma. I blodet forandrer nitritt hemoglobinet til en variant som ikke lenger kan frakte oksygen rundt i kroppen. Dyret vil da oppleve en form for «indre kveldning» da kroppen ikke klarer å ta opp oksygen. Den vanligste kilden til nitrat er grønnfôrvekster og hardt gjødslet gras.

NDF

Natural detergent fiber (NDF) er fiberandelen i grovfôret og består av cellulose, hemicellulose og lignin. Eldre gress har mer stengel og mindre bladmasse. Siden NDF hovedsakelig sitter i stengelen, vil derfor andelen NDF øke i eldre gress. Andelen lignin øker også med plantens alder. Ligninet i planten har i seg selv ingen næringsmessig verdi, men det er av interesse da et høyt innhold av lignin indikerer lav tilgjengelighet av de andre celleveggsfraksjonene. Dette er fordi ligninet binder seg til de andre fraksjonene og gjør de utilgjengelig for nedbrytning. Ettersom andelen lignin øker med plantens alder, vil stigende alder på gresset gjøre NDF-fraksjonen mer ufordøyelig. Innholdet av NDF har betydning for fôrets energiinnhold og AAT-innhold.

Sukker

Sukkerinnholdet i grovfôret avhenger av innhold i gresset ved slått, samt eventuelle tap gjennom celleånding ved tørking/fortørking og tap under ensileringsprosessen. Planten produserer sukker under fotosyntesen, og produksjonen vil derfor variere gjennom døgnet og med ulike solforhold/lysintensitet. I tillegg kan for eksempel frost, tørke, mye regn og overbeiting påvirke sukkerinnholdet i planten.

Gjæringskvalitet

En god gjæringskvalitet er viktig med tanke på et godt resultat i melk- og kjøttproduksjonen. Om ikke pH i grasmassen synker raskt i startfasen, eller det ikke blir dannet tilstrekkelig med melkesyre til å gi et stabilt surfôr, kan det oppstå feilgjæring som gir surfôr av dårlig kvalitet. Smørsyregjæring gir surfôret en sterk, ubehagelig lukt og reduserer både smakeligheten og fôropptaket. Et fôr med høyt innhold av eddiksyre vil også gi redusert smakelighet og dermed redusert fôropptak. Det er ikke bare feilgjæring som er uønsket, men også for sterk gjæring. Et fôr med vellykket gjæring utelukker ikke et høyt innhold av etanol.

Tabell 1. Normalnivå for surfôr med 25% TS

pH Ammonium-N g/kg N Melkesyre
g/kg TS
Eddiksyre
g/kg TS
Smørsyre
g/kg TS
Propionsyre
g/kg TS
Maursyre
g/kg TS
Etanol
g/kg TS
Totale syrer
g/kg TS
< 4,2  < 100 * 40 - 80 12 - 30 < 4 < 2 ** < 2 *** < 8 < 100

* Ammonium-N: Ved bruk av ammoniakkholdig ensileringsmiddel er det ok med 30 til 40 gram høyere innhold i TS.
** Propionsyre: Ved bruk av ensileringsmiddel med propionsyre er det vanlig med 6 til 12 g/ kg TS.

*** Maursyre: Ved bruk av ensileringsmiddel med maursyre skal innhold av maursyre være minst 8 g/kg TS.

Melkesyre er den organiske syra som best senker pH med minst forbruk av energi, og er den organiske syren vi ønsker mest av i surfôret.
Eddiksyre bør det finnes noe av i fôret, da den har positiv innvirkning på lagringsstabiliteten. Uten, eller med veldig lite eddiksyre, kan en få varmgang/ ettergjæring (etanolgjæring) ved åpning og uttak fra siloen. For mye eddiksyre kan gi redusert fôropptak.
Propionsyre inngår i noen ensileringsmidler. Dersom propionsyre påvises uten å være tilsatt kan den tyde på feilgjæring.
Maursyre i surfôret stammer stort sett fra bruken av maursyreholdig ensileringsmiddel, men i noen få tilfeller kan det også oppstå maursyre under ensileringsprosessen, men dette er uvanlig.
Smørsyre er uønska i surfôr, spesielt hos melkeprodusenter da det kan føre til smørsyresporer i melk som kan gi problemer med melke- og ostekvaliteten på meieriet. Smørsyre kan gi redusert smakelighet og fôropptak.
Etanol i litt større mengde kan føre til fôrsmak i melka. Etanol dannes blant annet av gjærsopp og enterobakterier.
Ammoniakk påvirker smakeligheten på surfôret, og for mye ammoniakk kan gi redusert fôropptak.

Gjæringsprosessen henger nært sammen med tørrstoffet i fôret. Ved høyere tørrstoff vil et velgjæret fôr ha høyere pH, mer sukker og et lavere innhold av organiske syrer og ammoniakk. Dette fordi mindre av sukkeret i gresset omdannes til organiske syrer, og mindre av proteinet brytes ned til ammoniakk når tørrstoffet i fôret øker.

Tabell 2. Oversikt over ammonium-N (g/kg N) som anses ønskelig, høyt og svært høyt.

Tørrstoff-% Ønsket innhold Høyt innhold Veldig høyt innhold
< 30 < 100 110 - 150 > 150
30 - 37 < 90 100 - 140 > 140
37 - 44 < 80 90 - 130 > 130
44 - 51 < 70 80 - 120 > 120
51 - 58 < 60 70 - 110 > 110
58 - 65 < 50 60 - 100 > 100
> 65 < 40 50 - 90 > 90

 

pH

Under anaerobe forhold (uten oksygen) vil melkesyrebakterer som finnes naturlig i gresset, bruke sukker til å produsere melkesyre. Dette senker pH i fôret, noe som hemmer vekst av uønskede mikroorganismer. Både pH og vekst av uønskede mikroorganismer er også nært knyttet opp mot tørrstoffinnholdet. I fôr med lavt tørrstoffinnhold må pH være lavere for å
hindre vekst av uønskede mikroorganismer enn ved høyere tørrstoffinnhold, slik det er vist i Tabell 3.

Tabell 3: Kritisk pH for å oppnå et stabilt miljø i ensilage

TS % pH
15 4,1
20 4,2
25 4,35
30 4,45
35 4,6
40 4,75
45 4,84
50 5

 

Aske

Grovfôr deles inn i tørrstoff og vann. Videre deles tørrstoffet inn i organisk og uorganisk materiale. Den uorganiske delen er aske og er fôrets samlede mineralinnhold. Innhold av aske bør være lavere enn 100 g/kg TS, da en høyere verdi kan være en indikasjon på forurensning med jord. Dette vil kunne påvirke analysen av de andre næringsstoffene og bør derfor unngås. Forurensning med jord er også uheldig i forhold til fôrets hygieniske kvalitet.

Rett mineralforsyning er viktig for normal tilvekst og produksjon. Mineraltilførselen gjennom fôring avhenger ikke bare av dyras behov, men også av det naturlige innholdet i grovfôret som brukes. Mineralinnhold i grovfôret varierer med mineralinnhold i jordsmonnet, pH i jordsmonnet, klima, gjødsling, artssammensetning og utviklingsstadium hos gresset. Bladene inneholder en større mengde mineraler enn stengelen. Yngre gress og 2. slått vil derfor ha et høyere mineralinnhold som følge av høyere andel blad i forhold til stengel.

Mineralene deles inn i makro- og mikromineraler/sporstoffer ut fra mengden som trengs i fôret. Makromineralene det analyseres for er natrium, kalium, magnesium, kalsium, fosfor, svovel og klor, mens mikromineralene er mangan, sink, jern, kobber, molybden, jod, kobolt, selen og bor. Det må tilføres en større mengde makromineraler enn mikromineraler gjennom fôrrasjonen, men både makro- og mikromineraler er viktige for at dyra skal få dekket sine behov og kroppen skal fungere normalt.

Makromineralene finnes i ganske stor mengde i alle kroppens vev, mens mikromineralene i hovedsak inngår i viktige ensymer, blant annet i stoffskifteensymene. Av mikromineralene er det kobber, selen og jod det lettest blir mangel av, samtidig som det også er negative virkninger av for høye doser. Det er derfor viktig å ha kontroll på grovfôrets innhold av mineraler, slik at en kan velge riktig tilskuddsfôr der det er nødvendig.

Tabell 4. Ønsket innhold av makro- og mikromineraler i ulike typer grovfôr.
Verdiene er beregnet for melkeku i andre halvdel av laktasjonen.

Mineraler og mikromineraler Gressensilage Helsæd Maisensilage Høy Friskt gress

Natrium, Na (g)

2,0 - 3,0

0,2 - 1,3

0,1 - 0,3

2,0 - 3,0

1,0 - 3,8

Kalium, K (g)

25 - 35

12 - 23

10 - 14

15 - 30

30 - 43

Magnesium, Mg (g)

2,0 - 3,5

1,1 - 2,0

1,1 - 1,6

2,0 - 3,0

1,7 - 2,9

Kalsium, Ca (g)

4,5 - 6,5

2,0 - 7,5

1,3 - 2,2

4,5 - 6,5

4,0 - 7,0

Fosfor, P (g)

3,0 - 4,5

2,5 - 3,5

1,8 - 2,5

3,0 - 4,0

3,5 - 5,0

Svovel, S (g)

2,0 - 4,0

1,3 - 2,2

0,9 - 1,2

2,0 - 4,0

2,3 - 4,4

Klor, Cl (g)

5,0 - 20,0

 

1,1 - 2,7

5,0 - 20,0

 

Kation/anion-balanse, CAB

250 - 550

 

60 - 200

50 - 450

 

Mangan, Mn (mg)

40 - 125

20 - 57

14 - 40

40 - 125

30 - 110

Sink, Zn (mg)

25 - 50

20 - 45

22 - 46

25 - 50

27 - 55

Jern, Fe (mg)

100 - 500

70 - 230

65 - 140

100 - 500

70 - 200

Kobber, Cu (mg)

12,0 - 15,0

3,6 - 6,2

2,7 - 4,7

8,0 - 15,0

5,5 - 9,5

Molybden, Mo (mg)

0,1 - 2,5

0,5 - 1,5

0,3 - 0,7

0,1 - 2,0

1,0 - 3,0

Jod, I (mg)

0,5 - 2,5

 

0,2 - 0,5

0,3 - 2,0

 

Kobolt, Co (µg)

0,1 - 0,5

0,030 - 0,072

<0,04 - 0,042

0,1 - 0,4

0,03 - 0,15

Selen, Se (µg)

0,09 - 0,25

0,011 - 0,047

0,009 - 0,024

0,09 - 0,25

0,015 - 0,075

 

Fôrverdier beregnet i NorFor

NorFor sine beregninger tar hensyn til samspillet mellom dyret, fôrets sammensetning, fôrrasjonens sammensetning og fôrrasjonens størrelse, samt fôrrasjonens struktur og fôrets fyllverdi.

NEL 20kg
Standard fôrverdi for nettoenergi laktasjon ved 20 kg tørrstoff i rasjonen. Det vil si et estimat av utnyttelsen av energi til laktasjon.

AAT 20kg
Standard fôrverdi for aminosyrer absorbert i tarm (AAT) ved 20 kg tørrstoffopptak. Det vil si et estimat av utnyttelsen av AAT tilgjengelig for eksempel for vedlikehold, produksjon av melk og tilvekst.

PBV 20kg
Standard fôrverdi for proteinbalanse i vom ved 20 kg tørrstoffopptak. PBV er et mål på protein tilgjengelig for mikrobiell vekst i vomma.

Fyllverdi
Fyllverdi er en beregning som måler hvor mye fôret fyller vomma. Denne beregningen blir påvirket av tørrstoff, OMD, NDF og gjærings-kvalitet hvor organiske syrer og ammonium-N inngår.

Tyggetid
Tyggetid er et mål på fôrets struktur. Denne verdien kan brukes for å sikre en god vomfunksjon. Tyggetiden øker med et økende innhold av NDF, iNDF og økende kuttelengde på grovfôret.

iNDF
NDF er den ufordøyelige delen av NDF i grovfôret. Dette er en beregning ut fra analyseresultatet på NDF.

Kation-anion balansen
Kation-anion balansen er balansen mellom mineraler med elektrolytiske funksjoner. Det vil si mineraler som påvirker pH. Her inngår kalium, natrium, klor og svovel. Kation-anion balansen har innvirkning på blant annet vekst, appetitt, opptak i tarm, nyrefunksjonen, energistoffskifte, aminosyrestoffskifte, vitaminstoffskifte og kalsiumutnyttingen. Dette er viktig spesielt i sinkuperioden hos drøvtyggere, hvor man vil ha en redusert kation-anion balanse for å unngå blant annet melkefeber. 

Nasjonale fôrverdier

De nasjonale fôrverdiene er beregnet ved at et fôrmiddel har en fast og uforanderlig verdi. Energi og protein vurderes hver for seg.

FEm
Fôrenheter melk (FEm) er et mål for nettoenergi i fôr til drøvtyggere. FEm er beregnet ut fra utnyttelsen av energi til produksjon av melk. FEm blir påvirket av OMD og aske.

AAT
Aminosyrer absorbert i tarm (AAT). Tilgjengelige aminosyrer for absorbsjon i tarm til vedlikehold, produksjon av melkeprotein og vekst hos dyret.

PBV
Proteinbalanse i vom (PBV). PBV er et mål på protein tilgjengelig for mikrobiell vekst.

Opptaksindeks
Opptaksindeksen forteller det vi kan forvente av relativt surfôropptak. Opptaksindeksen tar hensyn til energikonsentrasjon, samlet syremengde og ammoniakk. Lav energikonsentrasjon, for store mengder organiske syrer og mye ammoniakk påvirker alle opptaksindeksen negativt.

Tabell 5. Gjennomsnittsverdier i surfôr fra 2017, hentet fra NorFor-tabellen

  Svært tidlig høstet
Fôrkode: 006-0460
Tidlig høstet
Fôrkode: 006-0461
Middels høstetidsp.
Fôrkode: 006-0462
Sent høstetidsp.
Fôrkode: 006-0463
Svært sent høstetidsp.
Fôrkode: 006-0464

Tørrstoff, %

33,2

32,9

32,5

32

31,6

Fett, g/kg TS

39

36

35

34

35

OMD, %

81,6

76,8

72,3

67,9

62,5

Protein, g/kg TS

167

162

157

150

140

Løselig protein,
g/kg TS

619

613

585

553

513

NDF, g/kg TS

436

477

511

538

567

Sukker, g/kg TS

92

69

53

43

35

Aske, g/kg TS

77

72

70

68

64

NEL 20kg, MJ/kg TS

6,96

6,51

6,1

5,71

5,24

AAT 20kg, g/kg TS

86

83

81

78

74

PBV 20kg, g/kg TS

34

34

33

31

27

Fyllverdi / kg TS

0,44

0,48

0,52

0,55

0,58

Tyggetid, min/kg TS

58

66

73

79

85

iNDF, g/kg NDF

85

136

176

214

257

Kation-anion balanse
mekv/kg TS

322

290

255

204

187

FEm/kg TS

0,98

0,92

0,86

0,79

0,73

AAT, g/kg TS

77

75

74

73

72

PBV, g/kg TS

44

38

33

25

14

Opptaksindeks, %

110

100

98

92

87


Indekser fra Eurofins Agro

N-indeks
N-indeksen viser om nitrogentilgangen i jorda har vært tilstrekkelig i forhold til høstetidspunktet. Nitrogen (N), er essensielt for vekst og proteinoppbygging i plantene. Ved å se på N-indeks, og vurdere denne i sammenheng med proteintallet på analyserapporten, kan du justere gjødselmengden og/eller høstetidspunktet for neste års vekstsesong.

N-indeks Tolkning

Under 95

Utilstrekkelig N-gjødsling eller for sein slått.

95 og 105

Optimal N-gjødsling i forhold til høstetidspunkt

Over 105

For mye N-gjødsling eller for tidlig slått.

S-indeks
S-indeks brukes til å evaluere og justere svovelgjødslingen. S-indeksen rangerer svovelforsyningen på bakgrunn av proteinsammen-setningen, celleveggene sett i forhold til vekstfasen og svovelinnholdet i fôret.

S-indeks Tolkning

Under 85

Gresset ar hatt for lite tilgang på plantetilgjengelig svovel. Det bidrar til lavere tørrstoffavling. Hvis du har gjødslet med lite eller ingen svovel i år, kan du tilføre mer svovelholdig mineralgjødsel for å oppnå høyere avling og bedre proteinkvalitet neste år.

85-92

Gresset har hatt begrenset tilgang på plantetilgjengelig svovel. Hvis du har gjødslet med lite eller ingen svovel i år, kan du tilføre mer svovelholdig mineralgjødsel neste år for å oppnå høyere avling og bedre proteinkvalitet.

92-108

Svoveltilgangen har vært optimal. Du trenger ikke gjøre endringer i svovelgjødslingen neste år.

108-115

Svovelgjødslingen har vært i overkant.

Over 115

For mye svovel har vært tilgjengelig gjennom vekstsesongen. Svovelinnholdet i avlingen er ekstremt høyt. Ta dette med i beregningen når du setter sammen fôrrasjonen. Dyras utnyttelse av kobber og selen kan bli dårligere enn normalt. Hvis du har gjødslet med mye svovel kan du bruke en lavere dose på dette skiftet i fremtiden.

Konserveringsindeks
Denne indeksen hjelper deg å vurdere om ensileringsprosessen er vellykket og om fôret er godt konservert og lagringsdyktig.
Skalaen går fra 0-100, og målet er å få en indeks på over 80.

Varmgangsindeks
Varmgangsindeksen angir hvor stor risiko det er for varmgang ved åpning av siloen. Bruk av indeksen gir mulighet for å forebygge varmgang i siloer med stor risiko, for å på den måten minimere verditapet i fôret. Skalaen går fra 0-100, og varmgangsindeksen bør ligge så lavt som mulig. En indeks på under 20 er optimalt. En indeks i området 35-50 indikerer siloen er i risikosonen for varmgang ved åpning. Er indeksen over 50 er riskoen for varmgang betydelig.

Varmgangsindeks Tolkning

Under 20

Optimalt

35-50

Siloen er i risikosonen for varmgang ved åpning. Tiltak bør vurderes.

Over 50

Faren for varmgang er betydelig.

Uttaksbeskrivelse høy og høyensilage

Løst høy

Ta ut en god neve her og der i partiet. Legg prøven i plastpose (minimum 6 liter). Posen bør være godt stappet for at vi skal få nok prøvemateriale.

Presset høy/høyensilage

Når høyet er presset er det viktig å åpne firkant/rundballene før prøveuttak. En bør åpne flere baller for å få en representativ prøve. Ta en god neve på flere steder. Pass på å ikke dra ut høy fra pressede baller. Da blir bladverket igjen inne i ballen, og prøven vil inneholde mer stengel og mindre bladverk enn fôret egentlig gjør. Siden blad og stengel har forskjellig næringsverdi, vil det også påvirke analyseresultatet.


Det er også mulig å ta ut prøver med prøvebor.

Uttaksbeskrivelse surfôr og ensilage

For å sikre en mest mulig representativ prøve anbefales det å bruke prøvebor på denne typen fôr.

Uttak fra rundball

Ta 2-3 stikk i 2-3 ulike rundballer fra samme parti, og bland dette sammen til en prøve. Det er også mulig å ta ut en prøve uten prøvebor. Dette gjøres ved å ta ut en delprøve ved åpning av rundballen som fryses ned så den bevares best mulig. Ved åpning av en ny rundball tas det så ut en ny delprøve som kan blandes sammen med den fryste delprøven. Dette gjøres med flere rundballer fra samme parti for å få en representativ prøve.

Uttak fra tårn- eller plansilo

Ved prøveuttak av fôr fra tårn/plansilo bør det tas ut 5-7 stikk med prøvebor forskjellige steder i siloen. Bruk av prøvebor gir anledning til å bore et godt stykke ned gjennom silomassen slik at en får med fôr fra flere lag i siloen. Bland fôret i ei bøtte og ta ut prøven fra bøtta. Uten prøvebor kan en ta bort det aller øverste laget, for så å ta en neve her og der rundt i siloen. Det kan også her være en fordel å ta ut prøve over flere dager eller ta ut delprøver både før og etter uttak fra siloen.

Uttaksbeskrivelse gras

Gras til rundball

Ta gras fra strengen på jordet like før pressing av rundballene. Ta gras fra både underside og overside av strengen. Ekstra godt prøveuttak får en ved bruk av prøvebor i flere rundballer før innpakking.

Gras til tårn/plansilo

Ta en neve fra hvert lass omtrent midt i den aktuelle slåtten. Samle delprøvene i en plastpose som lukkes mellom hvert uttak for å unngå at prøven tørker. Bland prøven godt og ta ut en endelig prøve av denne blandinga ved dagens slutt. Prøveuttak kan også gå over flere dager, da må en fryse ned mindre prøver fra hver dag og samle dem til en fullstendig prøve før innsending.

Gras fra jordet

Bruk en saks og klipp av en neve gress ved hvert tiende skritt. Dette gjøres på tvers av enga. Fyll opp en god bøtte og bland godt. Av dette tas det ut minimum 500 gram for innsending til laboratoriet. Dette pakkes inn i en tett plastpose.
 

Prøvemengde for grovfôranalyser

Hvis du skal analysere både næringsinnhold i fôret og den hygieniske kvaliteten så sender du to separate prøver i ulike poser. Selve bestillingen kan du gjøre på et skjema. Prøveposene må da sendes inn i samme konvolutt/pakke.

Mengden prøve laboratoriet trenger av hver prøve avhenger av hvilke analysepakker du bestiller. Se tabellen nedenfor for oppgitt mengde.

Les mer

Emballasje

Alle prøver bør sendes inn i lufttett emballasje for å unngå at prøven eksponeres for luft. Lufttilgang kan påvirke både tørrstoffnivået i prøven og prøvens generelle kvalitet. Eurofins Agro har gratis prøveposer og svarsendingskonvolutter som kan hentes hos de fleste anleggene til Felleskjøpet og Norgesfôr, samt en rekke andre steder i landet.

(insert button lenke til hentesteder for emballasje)

Innsending av grovfôrprøver

Alle grovfôrprøver skal sendes inn i tett plastpose for at prøven skal beholde sin opprinnelige kvalitet, og for å unngå at tørrstoffinnholdet i prøven endrer seg. Plastposen bør være gjennomsiktig, slik at vi kan se og vurdere prøven før videre behandling. Dersom prøven er våt og ikke sendes inn umiddelbart etter uttak, bør den fryses ned og sendes i frossen tilstand.

Postlegg prøvene mandag til onsdag for at de ikke skal bli liggende i posten over helgen.

Et bestillingsskjema fylles ut for hver enkelt prøve, og legges sammen med prøveposen(e) ved innsending. Legg gjerne skjemaet i en plastmappe eller plastpose så det ikke blir vått og ødelagt om det sendes sammen med frossen prøve. 

Bestillingsskjema

Les mer