Varmgangsindeks

Forebygg tap som følge av varmgang i grovfôret

Varmgang i siloen er dessverre ikke et uvanlig fenomen, særlig om fôrmassen er ganske tørr og konserveringen ikke har gått helt etter planen. Beregningen av varmgangsindeks fra Eurofins Agro er et nyttig verktøy for å oppdage risikoen for varmgang i tide, slik at tiltak kan settes inn for å minimere verditapet i fôret.  Varmgangsindeksen angir hvor stor risiko det er for varmgang i siloen ved åpning. Indeksen oppgis som et tall fra 1-100, der målet er så lav verdi som mulig. Verdier under 20 anses som optimalt.

Hvorfor varmgang?

Varmgang i siloen ved, eller etter, åpning av siloen er en kompleks prosess som ofte initieres av at gjærsopp i fôret får tilgang til luft og dermed setter igang en uønsket gjæringsprosess. I prosessen brytes verdifull næringsstoffer som sukker, melkesyre og andre lettfordøyelige stoffer ned til varme, CO2 og vann. Samtidig øker pH slik at andre skadelige organismer som muggsopp og bakterier får bedre vekstvilkår. Dette er med på å gi ytterligere verdiforringelse på fôret.

Ved varmgang forsvinner mye energi som varme i stedet for energi som dyrene kan utnytte. De uønskede gjæringsprosessene fører også til at smakeligheten på fôret blir dårligere, med redusert fôropptak som følge. Økt mugg- og bakterievekst kan også være direkte skadelig for dyra. Ved varmgang bør det alltid gjøres en vurdering av hvorvidt fôret i det hele tatt kan brukes som fôr, og eventuelt til hvilke dyr.

Tørt og dårlig konservert fôr er spesielt utsatt

Problemer med varmgang kan særlig oppstå dersom fôret har høy tørrstoffprosent og ensileringsprosessen ikke har vært optimal. Tørt, stråstivt og dårlig opphakket fôr kan være vanskelig å komprimere ved innlegging i siloen. Da vil fôrmassen inneholde mer luft, og gjærsopper får tilgang til oksygen og mulighet til å formere seg i en lengre periode før oksygenet er brukt opp. Økt innhold av gjærsopp gir økt fare for varmgang når siloen åpnes og nytt oksygen slipper til.

I tillegg er varmgang i stor grad avhengig av pH og syre-sammensetningen i fôret. Forholdet mellom melkesyre, eddiksyre, pH og ammoniakk gjenspeiler hvor vellykket ensileringsprosessen har vært og dermed hvor stor risikoen er for at det skal gå varmgang i fôret etter åpning av siloen.

I godt konservert surfôr har melkesyrebakterier i fôret omdannet sukker til melkesyre. Melkesyra er viktig for å redusere pH og stabilisere fôret. For å unngå varmgang er det viktig å gjøre forholdene for melkesyrebakteriene så gode som mulig.

Forholdet mellom de ulike syrene har også stor betydning. Eddiksyre og propionsyre har, ved lav pH, god hemmende effekt på gjærsopp og motvirker således varmgang i fôret. Smørsyre hemmer også vekst av gjærsopp i surt miljø, men ettersom smørsyra har andre negative konsekvenser er det ikke ønskelig med utvikling av for mye smørsyre i ensileringsprosessen.

Varmgang kan forebygges

Varmgangsindeksen du mottar i grovfôrrapporten fra Eurofins Agro, forteller deg hvorvidt forholdene i din silo gir økt fare for varmgang eller ikke etter åpning av siloen. Varmgangsindeksen bør være så lav som mulig (under 20 anses som optimalt), og en varmgangsindeks mellom 35 og 50 tilsier at siloen er i risikosonen for varmgang. Dersom siloen er i risikosonen er det viktig å iverksette tiltak for å hindre eller redusere fôrtap når fôret tas i bruk. Aktuelle tiltak kan være:

Tips for et godt surfôr

Oppsummering

Dårlig konservering av graset kan forårsake varmgang i fôret. Varmgang kan oppstå i siloer både før åpning, ved åpning og under uttak av fôr. Analyse av fôrets hygieniske kvalitet og beregning av en varmgangsindeks hjelper deg å oppdage risikoen for varmgang i tide, slik at du kan iverksette tiltak for å minimere verditapet i fôret.

Flere indekser fra Eurofins Agro

Eurofins Agro tilbyr to ulike indekser som har med fôrets lagringsstabilitet og kvalitet å gjøre; konserveringsindeks og varmgangsindeks. Mens konserveringsindeksen gir en oversikt over hvor godt fôret er konservert, gir varmgangsindeksen en verdi på i hvilken grad fôret er i risikosonen for varmgang når siloen åpnes og fôret igjen kommer i kontakt med luft. Disse to indeksene inngår i analysepakkene Basis, Standard og Proff til drøvtygger.

I tillegg har Eurofins Agro utviklet N-indeks og S- indeks, som inngår i pakkene Standard og Proff. Disse indeksene hjelper deg å vurdere årets grovfôr i et gjødslingsperspektiv, der spesielt nitrogen- og svovelgjødslingen settes under lupen.

Uttaksbeskrivelse høy og høyensilage

Løst høy

Ta ut en god neve her og der i partiet. Legg prøven i plastpose (minimum 6 liter). Posen bør være godt stappet for at vi skal få nok prøvemateriale.

Presset høy/høyensilage

Når høyet er presset er det viktig å åpne firkant/rundballene før prøveuttak. En bør åpne flere baller for å få en representativ prøve. Ta en god neve på flere steder. Pass på å ikke dra ut høy fra pressede baller. Da blir bladverket igjen inne i ballen, og prøven vil inneholde mer stengel og mindre bladverk enn fôret egentlig gjør. Siden blad og stengel har forskjellig næringsverdi, vil det også påvirke analyseresultatet.


Det er også mulig å ta ut prøver med prøvebor.

Uttaksbeskrivelse surfôr og ensilage

For å sikre en mest mulig representativ prøve anbefales det å bruke prøvebor på denne typen fôr.

Uttak fra rundball

Ta 2-3 stikk i 2-3 ulike rundballer fra samme parti, og bland dette sammen til en prøve. Det er også mulig å ta ut en prøve uten prøvebor. Dette gjøres ved å ta ut en delprøve ved åpning av rundballen som fryses ned så den bevares best mulig. Ved åpning av en ny rundball tas det så ut en ny delprøve som kan blandes sammen med den fryste delprøven. Dette gjøres med flere rundballer fra samme parti for å få en representativ prøve.

Uttak fra tårn- eller plansilo

Ved prøveuttak av fôr fra tårn/plansilo bør det tas ut 5-7 stikk med prøvebor forskjellige steder i siloen. Bruk av prøvebor gir anledning til å bore et godt stykke ned gjennom silomassen slik at en får med fôr fra flere lag i siloen. Bland fôret i ei bøtte og ta ut prøven fra bøtta. Uten prøvebor kan en ta bort det aller øverste laget, for så å ta en neve her og der rundt i siloen. Det kan også her være en fordel å ta ut prøve over flere dager eller ta ut delprøver både før og etter uttak fra siloen.

Uttaksbeskrivelse gras

Gras til rundball

Ta gras fra strengen på jordet like før pressing av rundballene. Ta gras fra både underside og overside av strengen. Ekstra godt prøveuttak får en ved bruk av prøvebor i flere rundballer før innpakking.

Gras til tårn/plansilo

Ta en neve fra hvert lass omtrent midt i den aktuelle slåtten. Samle delprøvene i en plastpose som lukkes mellom hvert uttak for å unngå at prøven tørker. Bland prøven godt og ta ut en endelig prøve av denne blandinga ved dagens slutt. Prøveuttak kan også gå over flere dager, da må en fryse ned mindre prøver fra hver dag og samle dem til en fullstendig prøve før innsending.

Gras fra jordet

Bruk en saks og klipp av en neve gress ved hvert tiende skritt. Dette gjøres på tvers av enga. Fyll opp en god bøtte og bland godt. Av dette tas det ut minimum 500 gram for innsending til laboratoriet. Dette pakkes inn i en tett plastpose.
 

Prøvemengde for grovfôranalyser

Hvis du skal analysere både næringsinnhold i fôret og den hygieniske kvaliteten så sender du to separate prøver i ulike poser. Selve bestillingen kan du gjøre på et skjema. Prøveposene må da sendes inn i samme konvolutt/pakke.

Mengden prøve laboratoriet trenger av hver prøve avhenger av hvilke analysepakker du bestiller. Se tabellen nedenfor for oppgitt mengde.

Les mer

Emballasje

Alle prøver bør sendes inn i lufttett emballasje for å unngå at prøven eksponeres for luft. Lufttilgang kan påvirke både tørrstoffnivået i prøven og prøvens generelle kvalitet. Eurofins Agro har gratis prøveposer og svarsendingskonvolutter som kan hentes hos de fleste anleggene til Felleskjøpet og Norgesfôr, samt en rekke andre steder i landet.

(insert button lenke til hentesteder for emballasje)

Innsending av grovfôrprøver

Alle grovfôrprøver skal sendes inn i tett plastpose for at prøven skal beholde sin opprinnelige kvalitet, og for å unngå at tørrstoffinnholdet i prøven endrer seg. Plastposen bør være gjennomsiktig, slik at vi kan se og vurdere prøven før videre behandling. Dersom prøven er våt og ikke sendes inn umiddelbart etter uttak, bør den fryses ned og sendes i frossen tilstand.

Postlegg prøvene mandag til onsdag for at de ikke skal bli liggende i posten over helgen.

Et bestillingsskjema fylles ut for hver enkelt prøve, og legges sammen med prøveposen(e) ved innsending. Legg gjerne skjemaet i en plastmappe eller plastpose så det ikke blir vått og ødelagt om det sendes sammen med frossen prøve. 

Bestillingsskjema

Les mer